GOC/ROC-boka er enkel å forstå og rikt illustrert.

Her er noen eksempler fra boka.

 

Legeråd (MEDICO)

Fartøy kan få gratis legeråd (MEDICO) fra vakthavende lege (Haukeland universitetssykehus, Bergen m.fl.) eller fra et lokalt sykehus ved å henvende seg til nærmeste kystradiostasjon.


Føreren av fartøyet får radiotelefonforbindelse med medisinsk personell ved det aktuelle sykehuset og gir en utredning om sykdomstilfellet. Foran samtaler som gjelder legeråd kan en om nødvendig sende Hastersignalet. Behov for legeråd kan meldes på vanlig arbeidskanal, hvis ikke situasjonen er slik at du velger PAN-PAN kanal 16.

Journalføring og dokumentasjon


Alle hendelser og all kommunikasjon som omhandler pasienten, skal føres i fartøyets radiodagbok eller dekksdagbok. I ettertid skal det være mulig å rekonstruere hendelsen som førte til det vi omtaler som Radio Medico, hva som ble gjort, og hvordan pasienten ble behandlet. Fritidsfartøy har ikke krav om radiodagbok, men det anbefales at radiodagbok benyttes som beskrevet ovenfor.


Eksempel på Haster (MEDICO)

 

Fartøyet har en skadet person om bord og trenger legeråd fra Haukeland universitetssykehus via Rogaland radio. Kapteinen anser dette som en Haster/Urgency-situasjon og benytter kanal 16 for Hasterkallinga og for eksempel kanal 28 som arbeidskanal for Hastermeldinga.


DSC-alarmering (Urgency)


Hasterkalling


- PAN-PAN, PAN-PAN, PAN-PAN

- Rogaland radio, Rogaland radio, Rogaland radio

- dette er (this is)

- Bluefin, Bluefin, Bluefin

- LLAV (bokstaveres LIMA LIMA ALFA VICTORY) eller annen ID, eventuelt også

MMSI-nummer hvis Haster/Urgency alarmering er sendt ved hjelp av DSC

- benytter arbeidskanal 28


Skifter til kanal 28

 

Hastermelding


- PAN-PAN, PAN-PAN, PAN-PAN

- Rogaland radio, Rogaland radio, Rogaland radio

- dette er (this is)

- Bluefin, Bluefin, Bluefin

- LLAV (bokstaveres LIMA LIMA ALFA VICTORY) eller annen ID, eventuelt også

MMSI-nummer hvis Haster/Urgency alarmering er sendt ved hjelp av DSC

- MEDICO


Rogaland radio svarer:


- PAN-PAN

- Bluefin/LLAV (LIMA LIMA ALFA VICTORY)

- dette er

- Rogaland radio

- stand by for MEDICO


Bluefin svarer:


- PAN-PAN

- Rogaland radio,

- dette er (this is)

- Bluefin

- stand by


Rogaland radio setter nå opp direkteforbindelse med legen på sykehuset, og Rogaland radio kommer tilbake.


- PAN-PAN

- Bluefin

- dette er

- Rogaland radio

- forbindelsen er etablert


Kapteinen på Bluefin kan nå utveksle informasjon og motta råd.


- dette er Bluefin/LLAV

- skadet mann om bord, antakelig knust skulder

- ønsker råd om hvordan behandle denne akutte situasjonen til hjelp ankommer

- har rekvirert helikopter som ankommer om to timer

- over


Radio Medico kan også være et svært nyttig tilbud til nytte- og fritidsfartøy. Tilbudet er unikt, og de norske kystradiostasjonene som formidler denne tjenesten, har lang erfaring med dette.



 

 

Figur 34. Legeråd i forbindelse med Radio Medico

 

Trygging (SECURITÉ)

På radiotelefoni er Tryggingssignalet ordet SECURITÉ (uttales sekurité).


Regler for bruk av tryggingssignalet


Tryggingssignal, Tryggingskalling og Tryggingsmelding skal bare sendes etter ordre fra føreren eller den personen som har ansvaret for fartøyet.


Tryggingssignalet skal gjentas tre ganger foran kallinga.


Tryggingsmeldingene er inndelt i tre kategorier:


  • Livsviktige (vital)

  • Viktige (important)

  • Vutinepregede (routine)


Tryggingssignalet og Tryggingskallinga skal sendes på VHF Nød- og kallekanal 16 eller på en hvilken som helst annen kanal som kan brukes for å vekke oppmerksomhet.


Den Tryggingsmeldinga som følger etter kallinga, bør sendes på en arbeidskanal. Opplysning om hvilken kanal skal gis i slutten av kallinga.


Tryggingsmeldinger skal vanligvis være adressert til alle stasjonene. Noen ganger kan de likevel være adressert til én bestemt stasjon. Alle radiostasjoner som hører Tryggingssignalet, skal lytte til Tryggingsmeldinga inntil de er sikre på at den ikke vedkommer dem. De skal ikke sende noe som kan forstyrre Tryggingsmeldinga.


Tryggingssignalet angir at kyststasjon eller eventuelt en skipsstasjon skal til å sende en viktig melding for trygg navigering, for eksempel et viktig navigasjonsvarsel (minemeldinger, meldinger om vrak og lignende) eller viktige værvarsler.


Tryggingssignalet skal ha prioritet foran alle andre meldinger med unntak av Nød- og Haster-trafikk. Alle radiostasjoner som hører det, skal passe på at de ikke forstyrrer sendinga av den meldinga som følger etter Tryggingssignalet.


Normalt er det bare kystradiostasjonene som sender ut Tryggingssignal og Tryggingsmeldinger.


Eksempel på Trygging


Vakthavende styrmann melder fra til fartøyets fører om drivende konteinere i skipsleia utenfor innseilingen til Bergen. Kapteinen vurderer dette som viktig informasjon til andre fartøy i nærheten og beordrer vakthavende styrmann å sende ut en Tryggingsmelding (Safety).



Tryggingskalling


- SECURITÉ, SECURITÉ, SECURITÉ

- alle båter, alle båter, alle båter

- dette er (this is)

- Bluefin, Bluefin, Bluefin/LLAV (bokstaveres LIMA LIMA ALFA VICTORY)

- tryggingsmelding på kanal 8


Skifter til kanal 8


Tryggingsmelding


- SECURITÉ, SECURITÉ, SECURITÉ

- alle båter, alle båter, alle båter

- dette er (this is)

- Bluefin, Bluefin, Bluefin/LLAV (bokstaveres LIMA LIMA ALFA VICTORY)

- drivende konteinere observert i posisjon 58 grader 15 minutter nord, 002 grader 50 minutter øst, klokken 2135 UTC

- de kan være til fare for skipsfarten ved innseilingen til Bergen

- kaptein (master)


Den samme meldinga kan sendes til Rogaland radio slik at Tryggingsmeldinga går ut med jevne mellomrom til fartøy i området så lenge konteinerne representerer en fare for skipsfarten.


SAR - Search and Rescue


SAR er et system de fleste land har bygd opp for å koordinere redningsarbeidet i forbindelse med ettersøking og berging av liv. Arbeidet styres fra en hovedredningssentral. De mottar meldinger om fartøy som trenger assistanse via kystradiostasjoner og satellittjordstasjoner.


Hovedredningssentralene har kommunikasjon med andre redningssentraler, kystradiostasjoner, kystjordstasjoner, helikopterbaser osv. Alt redningsarbeid koordineres fra en hovedredningssentral.


Kommunikasjonen mellom livbåter eller personer i nød og hovedredningssentralen, eventuelt kommunikasjon mellom andre fartøy, kystradiostasjoner, helikoptre og fly i tilknytning til HRS-SAR, omtales som SAR-kommunikasjon.



 

Figur 35. Hovedredningssentralen på Sola som er samlokalisert

med Rogaland radio.

 

Kommunikasjon mellom redningssentraler på land

Kommunikasjon mellom redningssentraler og nødstedt skip

Kommunikasjon mellom nødstedt skip og andre skip og fly/helikopter

Til kommunikasjon mellom RCC, skip og luftfartøyer i søksområdet gjelder følgende frekvenser:


- 2182 kHz (MF-nødfrekvens)

- 156.8 MHz (VHF kanal 16, nødkanal)

- 4125 kHz (HF-nødfrekvens)

- 3023 kHz (SAR-frekvens)

- 5680 kHz (SAR-frekvens)

- 121,5 MHz aeronautisk samband med vikefrekvensen

- 123,1 MHz for sivil luftfart


I tillegg benyttes samband via Inmarsat.


Den norske SAR-tjenesten administreres av Justisdepartementet og koordineres fra de to hovedredningssentralene. Norsk ansvarsområde deles i to ved 65 grader nordlig bredde (se figur 20).


Søk- og redningsoperasjoner nødvendiggjør ofte samarbeid mellom norske redningssentraler og de tilsvarende redningssentraler i nabolandene. Samarbeidet omfatter såvel ledelsesmessige forhold som assistanse i form av ressurser. Selv om landenes SAR-organisasjoner er forskjellige, gjennomføres samarbeidet etter følgende hovedprinsipper:


a Den RCC som mottar alarmeringen, iverksetter umiddelbart varsling til fartøy i området. Videre varsles den RCC som er ansvarlig for det aktuelle området, og med mindre annet blir avtalt, vil denne RCC normalt overta den koordinerende ledelse av SAR-operasjonen.

b På anmodning bidrar øvrige redningssentraler med ressurser til den RCC som har den operative ledelsen av en SAR-operasjon.


Sjøredningssentraler (MRCC = Maritime Rescue Coordination Center) som til daglig samarbeider med hovedredningssentralene i Norge, omfatter


- MRCC Gøteborg, Sverige

- SOK Århus, (MRCC), Danmark

- MRCC Bremen, Tyskland

- MRCC Aberdeen/MRCC Falmouth, Storbritannia

- MRCC Torshavn, Færøyene

- MRCC Ijmuiden, Nederland

- MRCC Murmansk, Russland

 

    MF/HF og Inmarsat

     

    MF- og HF-kommunikasjon utvider rekkevidden av maritim kommunikasjon utover radiodekningsområdet A1 (VHF) og inn i dekningsområdene A2, A3 og A4.

    MF har normalt en rekkevidde på 250–400 nautiske mil under normale forhold og gjør nytte av jordbølgeegenskapene for kommunikasjon over lengre distanser (se avsnitt 10.4.4 og 10.4.5). I tillegg til jordbølgeegenskapene er MF tidvis påvirket av meterologiske forhold som en kan utnytte i kommunikasjonen opp mot flere hundre nautiske mil, under helt spesielle forhold flere tusen nautiske mil.

    HF har normalt en rekkevidde på flere tusen nautiske mil under gode forhold. HF har også normalt en tilleggsegenskap i forhold til MF ved at ionosfæren benyttes som refleksjonsspeil for HF-signalene. HF-signalene kan derfor vandre fra Atlanterhavet til Stillehavet, og telefonisambandet kan være klart som dagen. Noen ganger kan en tro at en gjennomfører en lokalsamtale på vanlig telefon. Kommunikasjon over lengre distanser er det som mest kjennetegner HF/kortbølge-kommunikasjon.

    En god radiooperatør vil med tiden lære seg å utnytte egenskapene innenfor MF og HF transmisjonsforhold og derved sikre god kommunikasjon til alle tider på døgnet. Vi skal forklare dette mer utfyllende senere i boka.Inmarsat B og C er det siste kommunikasjonselementet i GMDSS, som vi nå skal dvele litt ved

    .

    Inmarsat i GMDSS

     

    Inmrsat ble etablert ved en internasjonal konferanse 3. september 1976. Formålet var å opprette satellittjenester, slik at kommunikasjonen til sjøs skulle bli bedre og sikrere. Det ble spesielt lagt vekt på forbedring av nød- og sikkerhetskommunikasjon.

    Inmarsat er senere utvidet til også å omfatte landmobile og aeronautiske satellittjenester. I begynnelsen av 1991 var 63 land, deriblant Norge, medlemmer av Inmarsat, og mer enn 13 000 skip var utstyrt med Inmarsat-terminaler. I 2009 var mer enn 150 land medlemmer/registrerte kunder av Inmarsat, og i dag er antakelig mer enn 100 000 fartøy utstyrt med Inmarsat B eller C.

    Satellittene i Inmarsat-systemet er plassert i geostasjonære baner i ca. 36 000 kilometers høyde over ekvator. Geostasjonær posisjon betyr at satellittene beveger seg med en slik hastighet at de, sett fra jorden, alltid befinner seg over det samme punktet.

    Inmarsat-systemet består av fire satellitter. Plasseringen er vist på figurene 18 og 22.

    Vi skal se på et par Inmarsat-terminaler, såkalte SES (Ship-Earth-Stations)

     

    Inmarsat B

     

    Inmarsat B er et digitalt satellittbasert kommunikasjonssystem for tale, telefaks, teleks og data. Det er fremdeles i bruk, men er gått ut av produksjon.

    Tilsvarende nytt satellittutstyr i dag går under betegnelsen Inmarsat Fleet og Broadband. Dette utstyret kan ikke erstatte Inmarsat C.

     

    Inmarsat C

     

    Inmarsat C-systemet er beregnet på teleks, semifaks (telefaks som bare går i retning fra Inmarsat C til land) og datasendinger (som også inkluderer posisjonsrapportering). Den vesentlige forskjellen mellom Inmarsat B og C er at det bare er B som har tale. Anlegget består av en liten rundstråleantenne som er plassert over dekk. Under dekk er det plassert en transceiverenhet, betjeningsenhet (laptop/PC), printer, strømforsyning og tilkobling til navigasjonsutstyr (GPS dersom Inmarsat C ikke har GPS innebygd).

    Inmarsat C er et unikt kommunikasjonsmiddel med hensyn til Distress/Nød. Varsling til land er enkelt og kan normalt også gjøres av andre enn en kvalifisert radiooperatør i en nødsituasjon. Det samme gjelder varsling med VHF og MF/HF (DSC-tasten trykkes inn).

    Inmarsat C er et digitalt, satellittbasert kommunikasjonssystem for tekst- og datakommunikasjon til og fra fartøy og til og fra land. Det er påbudt utstyr på skip i radiodekningsområdet A3 og egner seg godt for skriftlig informasjon (inkludert e-post). Det fungerer garantert til 70 grader nord og 70 grader sør og gir stor sikkerhet i nødsituasjoner (normalt fungerer det også utover de nevnte breddegradene, men Inmarsat garanterer bare dekning til 70 grader nord og 70 grader sør).

    All informasjon som kan kodes til digitale data, kan sendes og mottas i systemet, det vil si skrevet tekst, data fra instrumenter eller annen informasjon i digital form.

    Inmarsat C benytter sendefrekvenser mellom 1626,5 og 1646,5 MHz og mottakerfrekvenser mellom 1530 og 1545 MHz. Eksempel på en Inmarsat C-stasjon er vist nedenfor.

 

Figur 17. To Inmarsat C-stasjoner montert i konsoll

 

Som nevnt er Inmarsat-systemet bygd opp med fire geostasjonære satellitter. Konfigurasjonen av systemet er anskueliggjort på figur 18, som også viser regionene for Inmarsat-systemet.


Disse er:   1 AORE = Atlantic Ocean Region East

2 AORW = Atlantic Ocean Region West

3 IOR = Indian Ocean Region

4 POR = Pacific Ocean Region

 

 

Navn og havområder kan endre seg i dette systemet, dersom Inmarsat-organisasjonen finner det formålstjenlig. Inmarsat-systemet er godkjent for GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System).


En Inmarsat C-terminal er liten og lett, enkel å installere og gir global kommunikasjon med unntak av polarområdene.

 

Inmarsat C-funksjoner


Inmarsat C fungerer etter Store and Forward-prinsippet. Det betyr at Inmarsat C lagrer og videresender sine meldinger. I praksis betyr det at det ikke er direkte kontakt mellom fartøyet og abonnenten i land. En er kort og godt ikke online. Men meldingene kommer likevel frem i løpet av sekunder.

Utsendelsen blir kodet og sendt i små grupper av gangen (tidsmultipleksing = TDM). Disse blir samlet på kystjordstasjonen og videresendt til mottakeren over telenettet på land. Kvittering for mottak sendes direkte fra en CES (Coast Earth Station) til SES (Ship Earth Station).

Når du bruker Inmarsat C, må du logge deg på den satellitten som dekker det havområdet du befinner seg i. Etter innloggingen vil fartøyet automatisk motta meldinger til ditt fartøy, med referanse til ditt unike Inmarsat C-nummer.

Skal du sende ut nødalarm ved bruk av Inmarsat C, kan du velge mellom å trykke på nødalarmknappen(e) i noen sekunder (vanligvis 3–5 sekunder) eller gå inn i nødalarmmenyen på utstyret og taste inn riktig informasjon. Hvis du ikke er i tidsnød, benytter du menyen til å legge inn mest mulig informasjon som belyser nødsituasjonen.

Dersom du velger bare å trykke på nødalarmknappen(e), vil den informasjonen

som er lagret på forhånd (Inmarsat C-nummeret, UTC og posisjon), sendes. Posisjonen kan være noe mangelfull dersom GPS ikke er tilknyttet terminalen.

Ved påbudt GPS-tilkobling blir posisjonen nøyaktig, og da vil fartøyets Inmarsat C-nummer, GPS-posisjonen og klokkeslettet i UTC gå ut som en del av alarmen. GPS er normalt integrert i moderne Inmarsat C-terminaler.

Inmarsat C Nødalarm/Distress Alert sendes normalt direkte til en RCC via en kystjordstasjon. Dersom forholdene tillater det, skal en følge opp med en oppdatert Nødmelding eller med en mer detaljert informasjon med nødprioritet.

For å sende ut Nødalarm/Distress Alert ved bruk av Inmarsat B trykker en normalt direkte på nødalarmknappen i noen sekunder (vanligvis 3–5 sekunder) og etablerer direkte telefoniforbindelse med en RCC. En kan programmere terminalen med en bestemt LES (Land Earth Station) for Distress, og da går alarmen til den redningssentralen denne LES samarbeider med.

Distress Alert fra Inmarsat B eller C sendes direkte til en RCC via en satellitt, mens Nødalarm/Distress Alert ved hjelp av MF/HF og VHF normalt går via en kystradiostasjon før Nødtrafikken rutes til en RCC.

I tillegg til de unike alarmegenskapene og mulighetene Inmarsat C har i GMDSS-systemet, finnes det flere bruksområder enn det en planla da Inmarsat B og C ble utviklet.

Det tradisjonelle bruksområdet for Inmarsat B i dag er telefoni, telefaks og data. For Inmarsat C er det stort sett semifaks, tekstmeldinger og datatransmisjon.

I tillegg til den profesjonelle flåten er det mange fritidsfartøy på jordomseiling som har installert Inmarsat C på grunn av sikkerheten og muligheten for skriftlig kommunikasjon (inkludert e-post).

Radiopliktige fartøy i internasjonal fart som seiler i radiodekningsområdet A3, har vanligvis Inmarsat C installert om bord som påbudt utstyr.

Tjenester som tilbys via Inmarsat C

Teleks

Tjenesten brukes for å sende og motta teleksmeldinger til og fra teleksabonnenter. De fleste land, inkludert Norge, har nedlagt telekstjenesten, men noen få land har den fremdeles.

Telefaks

Tjenesten brukes til å sende meldinger eller skriftlig informasjon til en landbasert telefaks. Det er dessverre ikke mulig for en landbasert telefaks å sende faks direkte til en Inmarsat C-terminal.

Meldinger til og fra datamaskiner

Det er mulig å sende og motta data mellom en Inmarsat C-terminal om bord og en hvilken som helst datamaskin i det offentlige tele- og datanettet (PSTN/PSDN) bare en har installert den nødvendige programvaren.

Skip-til-skip-meldinger

Tjenesten omfatter sending og mottak av meldinger (telefaks) til og fra enhver annen Inmarsat skipsjordstasjon (Inmarsat B eller C) via en jordstasjon.

Elektronisk post (e-post)

Det er mulig å sende elektronisk post når skipsjordstasjonen (Inmarsat C) er registrert hos en e-post-tilbyder (for eksempel Eik jordstasjon på Vestlandet).

Inmarsat-utstyret, som er konsesjonspliktig, må registreres hos Telenor, Maritim Radio, Lisensavdelingen, for tildeling av Inmarsat-nummer, slik at Inmarsat-terminalen kan aktiveres (registration of service activation of Mobile Maritime Earth Stat



Webmaster: Brynolf Einarsson ©

Til toppen

Ta SRC/VHF sertifikatet! Det er lettere en du tror!

T.B. Publishing 

Trenger du en høyere oppløsning?

Klikk her

Nordisk GMDSS

er et fagforum innen maritim kommunikasjon som har et seminar hvert år, hvor vi, sammen de fleste faglærere fra Norge, Danmark og Færøyene deltar. Dette betyr at den lærdom som er spredt i hele Norden blir debattert og formidlet til alle involverte forfattere og forlegger og betyr også at bøkene blir oppdatert med den siste informasjonen.

Lærebok i GMDSS

GOC og ROC

Lærebok i SRC/VHF